Rapporten fra recoveryverkstedene på Sagatun i 2016, har fått tittelen «Skipper og los på samme skute».
Vi synes at en seilas i ukjent farvann er et godt bilde på den krevende prosessen en bedrings- og/eller endringsprosess etter store psykiske vansker og/eller rusproblemer er. I prosessen er det helt nødvendig at det er brukeren som er skipper på skuta, men man trenger en eller flere loser som har kunnskap og kjennskap til det farvannet/de prosessene man skal gjennom for å komme fram til et definert mål. Det må være en god individuell plan (IP) for arbeidet som skal gjøres og alle må vite hva som kreves av hver og en. Bedringsprosessen må foregå helt – og ikke stykkevis og delt og man må jobbe sammen for mestring, med brukeren som den viktigste aktøren.
I 2016 gjennomførte Sagatun 6 recoveryverksteder. Verkstedet ble etablert for å få bedre forståelse for hva bedring (recovery) er, og hvordan denne forståelsen kan hjelpe den enkelte på sin bedringsvei og dermed hva som kan kjennetegne en bedringsorientert virksomhet. Fra hver av samlingene ble det laget et referat som dokumenterte arbeidet som hadde blitt gjort i verkstedet i form av gruppearbeid. Disse referatene, sammen med verkstedledernes refleksjoner, dannet grunnlaget for en første rapport. Sagatun arrangerte rundebordskonferanse den 05.01.17, hvor rapporten ble lagt fram for å sjekke rapportens validitet(gyldighet); i hvilken grad man ut fra resultatene av et forsøk eller en studie kan trekke gyldige slutninger om det man har satt seg som formål å undersøke. Det var også med noen deltakere som ikke hadde deltatt på verkstedene, men som ønsket å være med for å høre og lære. Fra alle deltakerne ble det uttrykt høy grad av gjenkjennelse og flere av momentene i rapporten ble ytterligere trukket fram som ekstra viktige og understreket med enda flere eksempler.
Vi vil rette en stor takk til de tre verksmesterne som har ledet verkstedene; Jan Kåre Hummelvoll, Berit Langseth og Mariann Haukland. Både verksmesterne og Sagatun har et klart ønske og en ambisjon om at denne rapporten skal bli brukt aktivt. Vi mener at en helhetlig recoveryorientert forståelse må være hovedgrunnlaget for praksis, der brukernes forståelse og kunnskap må være likeverdig og likestilt med fagkompetanse. I bedringsprosessen må brukeren være «skipperen», det vil si den viktigste aktøren i samarbeidet. Vi vil derfor ta til orde for en maktforskyvning i praksis, der vi innfører brukerstyring med medvirkning fra helse- og sosialfaglig personell.