«Å leve drømmen», Debra Lampshire

Debra kaller det «Å leve drømmen». Etter foredraget var det lagt opp til dialog mellom Debra og de fremmøtte. Debra er ei fargerik og flott dame på mange måter og evner og skape stor begeistring og engasjement om et vanskelig tema. Debra bringer håp og tro på at bedring er mulig og at man også kan leve godt med symptomer.

Debra er stemmehører hun forteller at hun har gode og dårlige stemmer i hodet (en tabubelagt sykdom). Hun var redd andre kunne høre stemmene hennes, hun turte til tider ikke å gå ut pga av dette, og isolerte seg mer og mer. «Det eneste du har igjen da er stemmene» sier hun og etter en stund tror du på stemmene og de tar overhånd. Debra forteller at hun ble veldig isolert og var bare hjemme, hun slet med å være med ungene på skolen Dette førte til at hun ble mer og mer deprimert og følte at hun var gal. Stemmene fortalte henne også at hun hadde superkrefter, så hun gikk opp på garasjetaket, og hoppet ned. Moren hennes fortalte at henne at «du kan ikke fly Debra», jeg svarte at «jeg kan fly, men jeg har ikke lært meg og lande ordentlig ennå». 

Vendepunkt

Debra fikk omsider hjelp, og forklaringer på stemmene, som gjorde en omvending for henne. Hun møtte en person som fortalte henne om hvordan han reparerte gamle biler, med en innlevelse som ga henne støtet til å forstå at hun måtte finne fram til det friske i seg selv, og selv gjøre noe for å realisere sin egne drømmer. Personen hun møtte var interessert i henne som person, ikke sykdommen eller diagnosen hennes. Han spurte om det var en ting jeg kunne endre hva ville det være? Debra svarte at hun var mest opptatt av å bli kvitt angsten at hun ikke hele tiden var så redd. Debra fortalte hvordan de gikk gjennom alle hennes «misforståelser» og prøvde dem ut.   

Et av spørsmålene Debra fikk var hvordan gi håp til de som sliter?

Yngre er heldigvis mer oppdatert enn oss litt eldre, noe som er veldig bra, sier hun. Men det kan være vanskelig å gi råd. En må ta ansvar for sin egen helse, en skal ikke vente til en er innlagt. På skolene bør det jobbes forebyggende. Spesielt med rus og alkohol, men også psykiske problemer. Likemannsarbeid, lære og håndtere stress og la barn være barn var noen av faktorene Debra trakk frem som viktige i bedringsprosessen. Andre viktige faktorer er ikke bruk familiemedlemmer til rådgivning i forhold til sykdom, det er det leger og helsevesen som skal ta seg av. Pleie det som gir deg mening i livet som å lese eller høre på musikk, trene eller gå turer. Jo før en forsøker å distansere seg fra problemene, og aktiviserer seg med noe nytt, jo bedre. Bli inkludert, være med i div arrangementer. 

Debra har mer tro på at det omgivelsene som gjør en syk og ikke genetikk. Den viktigste bedringsprosessen for henne var å få gjøre noe fornuftig, og ha kontroll på det. Hun ville ikke bli presset, men føle at hun hadde oversikt og gjøre ting i eget tempo.  

Debra besøkte Sagatun i forbindelse med sitt Norgesbesøk i høst. Temakvelden var et samarbeid mellom Sagatun og SEPREP ved Gunnar Brox Haugen.

Debra Lampshire er en erfaringsbasert ekspert ved University of Auckland og prosjektleder for Auckland District Health Board i New Zealand. Debra er den nåværende leder av ISPS-NZ og sluttet seg til ISPS utvalget i mai 2012. Lampshire er i dag lærer på sykepleierutdanningen ved University of Auckland. «Hun er fortsatt stemmehører, men hun lever et godt liv med det og inspirerer folk i alle deler av verden med måten hun deler sine erfaringer på» (Gunnar BroX Haugen).

Les mer om ISPS-NZ her: www.isps-nz.org.nz